Romkarriereprofil: Jan-Erik Rønningen

Jan-Erik Rønningen er en prosjektleder for et norsk selskap som bygger miljøvennlige rakettmotorer. Han er ofte på Andøya Space Center og foreleser studenter om raketteknikk og en stor inspirasjon for mange.

Hva er ditt navn og din arbeidstittel?

Jan-Erik Rønningen. Project Manager Space ved NAMMO.

Hva fikk deg til å velge en karriere innenfor ditt fagfelt?

Min interesse for universet og romfart startet tidlig.  Tanken på å være omgitt av et nærmest uendelig rom fylt med talløse galakser, stjerner og planeter har alltid hatt en spesiell dragning på meg. Hva finnes der ute og hvorfor er det der? Finnes det livsformer andre steder? Hva er min plass i dette systemet? Ja spørsmålene er mange og ender ofte ut filosofiske tankerekker. Men jeg vil også reise ut og utforske det. Romfarten er løsningen på dette.

— Jeg fattet tidlig interesse for raketter og romskip. Bygde mye romskip i starten i Lego, men ting fikk virkelig fart da jeg og noen venner av meg så det Tsjekkiske barne-tv programmet om jenta fra verdensrommet. (Jan-Erik Rønningen)
Jeg fattet tidlig interesse for raketter og romskip. Bygde mye romskip i starten i Lego, men ting fikk virkelig fart da jeg og noen venner av meg så det Tsjekkiske barne-tv programmet om jenta fra verdensrommet. Jenta het «Majka» og hun kom til jorden og der i kontakt med noen barn som hadde en rakettklubb. I klubben blandet de krutt og bygde raketter som de skjøt opp. Dette i kombinasjon av en far til min beste venn som hadde bygd raketter som student gjorde at jeg tok helt av, nesten bokstavelig talt! Vi lette fram restene av en gammel bok med tittelen «Rocket Manual for Amateurs», en bok på nærmere 400 sider som i detalj beskriver hvordan man kan bygge raketter og blande krutt. Rett og slett en farlig bok! Uansett, dette ble startskuddet. Snart var vi i gang med å blande svartkrutt og bygge raketter. De første rakettene virket ikke spesielt bra, men etter hvert så ble det mere skikk på sakene.

Flere år senere fløy vi raketter til over 12 km høyde og som hadde en startvekt på 115 kg. Rakettene var også utstyrt med elektronikk og fallskjermer. Jeg ble med andre ord så oppslukt i raketteknikken at det brakte med i kontakt med Forsvarets Forskingsinstitutt, Kongsberg Aerospace og Raufoss Ammunisjonsfabrikker med flere. Opprinnelig var min plan å utdanne meg til sivilingeniør (master) og deretter ta doktorgrad i strømningsteknikk ved NTNU. Dette fullførte jeg aldri i og med at jeg fikk tilbud om jobb før jeg var ferdig utdannet ingeniør ved Høgskolen i Narvik. Interessen for raketter og mitt arbeid brakte meg til Raufoss, Toten. I juni 1997 startet jeg på utviklingsavdelingen for rakettmotorer ved Raufoss Technology. I dag heter vi Nammo Raufoss.

Fortell litt om ditt arbeidssted og beskriv en typisk dag på jobben for deg.

Nammo er en multinasjonal teknologibedrift med over 2000 ansatte. Hovedkvarteret er på Raufoss om lag 12 mil nord for Oslo. Nammo utvikler høypresisjon ammunisjonsprodukter til rakettmotorer for romfart og militære applikasjoner. I tillegg jobber vi med destruksjon av gammel ammunisjon til utvikling og produksjon av nødraketter. Selv har jeg jobbet for «business unit» «Aerospace Propulsion» siden 1997.

En typisk dag for meg er å sørge for at de utviklingsprogram jeg er tar del i møter de tekniske krav som kunden har stilt. Jeg jobber oftest i team med dyktige kollegaer fra flere nasjoner. Ganske ofte er det mange møter på en dag, andre dager en del arbeid med beregning og rapportskriving. Andre ganger reiser jeg ut for møter med kunder og samarbeidspartnere nasjonalt som internasjonalt. Jeg deltar også i rakettmotortesting, hvor jeg ofte sitter ved «spakene» og trykker på den berømte røde knappen. Arbeidet ved Nammo er utfordrende, allsidig men også gøyalt! Du får mye ansvar og får ta del i mange spennende problemstillinger sammen med fantastiske og dyktige kollegaer.

Hva gjorde du for å få den jobben du har i dag?

Jeg begynte tidlig med basis i min rakettaktivitet å selge meg inn hos bedrifter som jeg vet jobbet med det samme. Med dette etablerte jeg et nettverk. Dette gjorde det ble letter å selge seg inn dit jeg ville jobbe.

Hva liker du aller best med jobben?

Allsidigheten, forutsigbarheten og det at jeg får lov til å ha det ansvaret jeg har. Videre at jeg er en del av et teknologisk «vinnermiljø» som generelt sett er nysgjerrig, ærlig og løsningsorientert. Et slikt miljø er naturlig positiv til fornying. Dette tror jeg er viktige egenskaper for langsiktig positiv vekst og utvikling.

Hvilke av dine ferdigheter får du brukt mest i din jobb?

Min allmenne teoretiske og praktiske kompetanse opparbeidet gjennom mange år innen nær sagt alle sider av rakettsystemer.

Hva var favorittfag(ene) på skolen?

Fysikk, kjemi og etter hvert matematikk.

Dersom du kunne valgt utdanning på nytt, ville du gjort noe annerledes? Hvorfor, hvorfor ikke?

— Begynn tidlig å orientere deg inn mot de bedrifter eller instanser som jobber med de tingene du er interessert i. Ta kontakt! Inviter deg selv! Ikke sitt og vent på at drømmejobben skal komme til deg. Du må jobbe for den. (Jan-Erik Rønningen)
Ville gjerne ha tatt en mastergrad og kanskje også en doktorgrad i strømningsteknikk. Doktorgraden er likevel ikke så viktig, men jeg anser det som mer viktig å ta en master grad. Vurderte også å reise til utlandet for å ta en utdannelse, gjerne ved et større anerkjent universitet. Internasjonal erfaring fra studietiden er bare positivt. Vurderte også en pilotutdanning, men jeg ble på begynnelsen av 90-tallet frarådet å gjøre dette pga. overkapasitet av piloter. Dermed ble det ingeniørutdannelse.

Er det noe fra utdanningen din som har vist seg å være ekstra nyttig i jobben din?

Spesielt fysikk og kjemi med en rimelig god forståelse av matematikk. Men man behøver ikke å være en ener i disse fagene. Det viktigste er at du har evnen og lysten til å lære og ikke gi opp i første sving, da kommer resultatene ofte av seg selv.

Hvilke råd vil du gi til ungdom som ønsker seg en karriere innen rombransjen?

Hva ønsker du å jobbe med? Sikt deg inn mot den utdannelsen som skal til. Jobb systematisk og spesielt grundig med de fagene som for deg er tyngst. Begynn tidlig å orientere deg inn mot de bedrifter eller instanser som jobber med de tingene du er interessert i. Ta kontakt! Inviter deg selv! Ikke sitt og vent på at drømmejobben skal komme til deg. Du må jobbe for den. Husk at når du søker på jobber så blir du en av mange, oftest bare ett bilde og en CV. Har du gode kontakter så bruk dem, de vet allerede hvem du er. Da kan veien være mye enklere frem til en jobb. Ta gjerne kontakt med Norsk Romsenter eller NAROM, de kan hjelpe deg med valg og retning innen utdanning for rombransjen. De besitter også mange gode kontakter. Om du kan, sørg for at prosjekt- eller hovedoppgaver er med en bedrift eller instans som du er interessert i.