Romkarriereprofil: Fredrik Bendz Aarrestad

Fredrik var først ikke helt sikker på hva han skulle studere, men valgte økonomi i Stavanger. I dag jobber han ved den europeiske romfartsorganisasjonens hovedkontor i Paris som Young Graduate Trainee. Vi har spurt han om hvordan kom endte opp der og om han har noen råd til deg som skal velge en karriere.

  • På Spaceport Norway konferansen i Stavanger i Juni 2017
  • Ved NASA Kennedy Space Center under International Space University Space Studies Program I 2012.
  • På jobb hos European Space Agency sitt hovedkvarter i Paris, 2017
  • Til venste: Utenfor ESA hovedkvarteret i ParisTil høyre: I øverte etasje i rommet hvor ESA’s generalforsamling (medlemslandene) møtes for å ta ulike beslutninger.
  • ESA hovedkvarteret i Paris, øverste etasje har alle flaggene av medlemslandene. Her på 17. Mai trengte jeg sårt et flagg å feire dagen med.

Hva er ditt navn og din arbeidstittel?

Fredrik Bendz Aarrestad, Young Graduate Trainee ved European Space Agency, Prosjektadministrator hos Eurisy.

Hva fikk deg til å velge en karriere innenfor ditt fagfelt?

Jeg er utdannet siviløkonom med spesialisering innen dataanalyse for økonomi. På romsiden har jeg gjennomført International Space University sitt Space Studies Program. At jeg begynte på økonomistudiene var ganske tilfeldig. Etter fullført videregående var jeg usikker på hva jeg ville gjøre videre i livet men så for meg økonomi, ingeniør og juss som de mest atraktive valgene. Oppi all usikkerheten bestemte jeg meg til slutt for å prøve Økonomilinjen i Stavanger. Da kunne jeg i det minste prøve et av alternativene og se om det falt i smak.

Det var først etter et år at jeg fikk en enorm interesse for vitenskap og kosmologi. På et punkt brukte jeg mer tid på å lese bøker av Richard Dawkins, Richard Feynman og Lawrence Krauss, og se foredrag på YouTube av Carl Sagan, Neil deGrasse Tyson, Bill Nye og Michio Kaku, enn på økonomistudiet. Som teknologientusiast og futurist, var jeg også svært nysgjerrig på hvordan fremtiden ville se ut. Hva vil vi leve av i fremtiden? Hvilke teknologiske og vitenskapelige gjennombrudd vil muliggjøre morgendagens innovasjon og skape helt nye industrier? Det var her jeg fant koblingen mellom samfunnsøkonomi, som var min spesialisering, og teknologi og forskningsentusiasmen som var blitt min hobby. Jeg fikk øynene opp for at dagens økonomiske vekst først og fremst er en følge av teknologisk fremgang, som igjen er muliggjort av forskningsmessige fremskritt. Videre så jeg at historisk sett så har banebrytende forskning blitt muliggjort av utforskning av universet, hvor en på kort sikt ikke har kunnet se noen logisk nytteverdi av den utforskningen en driver med. Jeg følte det var en stor svikt i samfunnet hvor alt for få økonomer, politikere, og andre beslutningstakere, forsto viktigheten av å tørre å satse på banebrytende forskning, og å tørre å utforske nye steder. Da slo det meg at kanskje det var et problem jeg skulle løse.

Derfor ble romfart det mest naturlige stedet å gå ettersom det tar nært samtlige naturvitenskapelige disipliner til sitt ultimate klima, og setter nåtidens kunnskap på prøve. Derfor ser jeg på romfart og kosmologi som to av samfunnets viktigste drivere for radikal innovasjon. Det er her vi får øynene opp for helt nye muligheter universet byr på, og får satt teorier og teknologier på nye prøve, noe som er nødvendig for videre fremgang. Selv ønsker jeg å være en del av den kollektive innsatsen som gjøres for både å skape nye verdier innen romsektoren, samt bygge fundamentet som kan muliggjøre helt nye industrier og sprenge grensene for hva som er mulig. Til slutt ser jeg på romøkonomien som et nytt globalt vekstområde som jeg vil være en del av å bygge. Fra en eksplosjon i markedet for små satellitter og små bæreraketter, til mulighetene for kommersiell tilgang til ressurser i rommet. Derfor tror jeg spesialiseringen «Romøkonom» kan vise seg å være ganske attraktivt i fremtiden, og derfor et smart karrierevalg!

Fortell litt om ditt arbeidssted og beskriv en typisk dag på jobben for deg.

Som Young Graduate Trainee i ESA er jeg stasjonert til å jobbe for en organisasjon som heter Eurisy. Eurisy er en Europeisk organisasjon med kontor hos European Space Agency sitt hovedkvarter i Paris. Eurisy jobber på vegne av European Space Agency og ulike nasjonale romsentre i Europa, inkludert Norsk Romsenter, for å kommunisere nytteverdiene av romfartsteknologi og satellittdata, samt å drive kunnskapsoverføring mellom Europeiske regioner som kan nyttiggjøre seg av samme satellittapplikasjoner. Viktigst av alt er at vi jobber med utgangspunkt i sluttbrukerne av tjenester basert på satellittdata. Her gjør vi en god del markedsanalyse på vegne av romsektoren, og jobber aktivt med å mobilisere potensielle nye brukere av satellittbaserte tjenester for å øke bruk og nyttegjøring av infrastrukturen Europa har bygget i rommet.

I dag har jeg ansvaret for et prosjekt om hvordan satellittapplikasjoner kan være til nytte for søk og redningstjenester og sivilforsvaret i Alpene. Her er jeg selv ansvarlig for å gjøre en behovs og markedsanalyse blant relevante organisasjoner i 6 land og å arrangere en konferanse rundt temaet sammen med partnere i de relevante landene. I det daglige bruker jeg derfor mest tid på å kartlegge etterspørsel og behov blant potensielle brukere av ulike satellittapplikasjoner (jordobservasjonsdata, navigasjonstjenester og kommunikasjon), samt koordinere arbeidet Eurisy gjør med partnere i de ulike regionene.

Hva gjorde du for å få den jobben du har i dag?

Jeg søkte! Stillingen kom jeg over etter at Norsk Romsenter la ut jobbåpningen for en Young Graduate Trainee-stilling hos Eurisy på Facebooksiden sin. Prosessen gikk på lik linje med alle andre trainee stillinger hos ESA. Det vil si gjennom deres web portal. Etter at min søknad var valgt ut ble jeg oppringt for et 15 minutters telefonintervju, og etter det var jeg en av 4 som ble kalt inn til et lengre intervju hos ESA i Paris. Etter det var det bare å finne seg en leilighet i Paris og bestille en enveisbillett fra Norge!

Hva liker du aller best med jobben?

At jeg får en objektiv innsikt i hvordan ulike sektorer anvender og nyttiggjør seg av satellittbaserte tjenester, samt hvilke barrierer de selv opplever for suksessfull integrering og full utnyttelse av tjenestene. Ved å jobbe med sluttbrukerne selv, og høre deres suksesshistorier og skuffelser, får man en unik innsikt som få andre har. Ettersom jeg selv tror at bruken av satellittdata kommer til å øke i fremtiden i takt med veksten vi ser i mindre satellitter, samt operasjonaliseringen av Copernicus, vil det være en stor personlig fordel å vite konkret hva ulike kunder og brukere selv erfarer. Enten jeg senere skal jobbe i privat eller offentlig sektor, er god kunnskap til sluttbrukerne svært viktig. For privat sektor er dette potensielle kunder som en skal gi best mulige tjenester til, og i det offentlige må en forstå brukernes behov og vansker ved opptak av tjenester for å kunne tilrettelegge for høyere utnyttelsesgrad og innovasjon.

Til slutt får jeg en svært god mulighet til å bli bedre kjent med European Space Agency, og Europeisk romvirksomhet, ved å jobbe på hovedkvarteret til ESA, samt ved å være en del av deres interne kommunikasjonsnettverk. Ettersom jeg ønsker å en dag være med på å lede byggingen av neste generasjons muligheter i rommet er den innsikten jeg får her helt rå å ha med i bagasjen.

Hvilke av dine ferdigheter får du brukt mest i din jobb?

Mine analytiske ferdigheter og evne til å brekke svært komplekse og tekniske problemstillinger ned til sin grunnleggende essens og deretter forstå hvilke kritiske steg som må tas for å nå de målsetningene en har satt for prosjektet. Ellers er det en stor fordel at jeg lærer raskt og har en egen fremgangsmåte for å innhente og forstå ny kunnskap fra felt jeg ikke har hatt kjennskap til i utgangspunktet. Dette har vært svært nyttig når jeg en uke ser på hvordan en kan bruke satellittjenester for å forutsi skredfare i fjellet, og neste uke om hvordan en kan effektivisere jord- og skogbruk.

Ellers kommer min bakgrunn fra samfunnsøkonomi og dataanalyse til god nytte i prosjektet jeg gjør i Alpene. En annen erfaring er fra tiden jeg brukte med å sette meg inn i oppstartsbedrifter, og teori rundt «Lean-StartUp» og forretningsutvikling. Når en skal kartlegge brukernes behov er det viktig å ikke bare sitte på et kontor i Paris og gjøre statistiske og samfunnsøkonomiske analyser, men også å komme seg ut og snakke med brukerne på en fornuftig måte. Som om en skal utvikle et produkt!

Til slutt vil jeg nevne generell teknisk, vitenskapelig, og digital kunnskap. Mitt motto har lenge vært at selv om en ikke kan være ekspert på alt kan en være litterær på alt. Som en som ønsker å jobbe som prosjektleder på grensesprengende teknologi og innovasjon krever jeg av meg selv å forstå essensen og omfanget av ulike disipliner. Selv om jeg ikke forstår alt og kan løse alt vil jeg i det minste vite hvem som kan gjøre det, samt hvilken kompetanse og ressurser som kreves. Jeg drar stor nytte av å forstå hva ulike forskere, teknologer, og IT spesialister bringer av unike verdier til prosjektet, og hva som kreves for at de skal lykkes.

Hva var favorittfag(ene) på skolen?

På videregående: Matte, Samfunnsfag og Samfunnsøkonomi. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan morgendagen ville se ut. Logiske og tallbaserte fag, og fag med muntlige presentasjonerog debatt rundt politiske eller samfunnsrelaterte emner.

På studiene: Strategifag og mattefag. Jeg har alltid hatt det mest moro når jeg får være med på å diskutere og konkretisere strategier. Ellers har mattefagene alltid kommet lettest for meg, og jeg har klart å se koblingen mellom dem og strategifagene. Jeg tror fremtidens ledere ikke bare bør være kompetente på strategi og ledelse, men også ha digital forståelse. Ikke bare fordi digitalisering må inn i strategien, men vel så mye fordi en må ha strategi inn i digitaliseringen. For mange driver ”databasert beslutningstaking”, hvor en heller burde drive med ”besluttningsbasert dataanalyse”, hvor en har en klar strategi for hvordan man skal hente inn, og benytte seg av, store datamengder.

Dersom du kunne valgt utdanning på nytt, ville du gjort noe annerledes? Hvorfor, hvorfor ikke?

Dersom jeg hadde fått den brennende lidenskapen for vitenskap og romfart som jeg fikk som 20 åring to eller tre år tidligere ville jeg definitivt begynt på fysikklinjen med ambisjoner om å bli astrofysiker eller teoretisk fysiker. Per i dag er jeg mer usikker ettersom jeg ser en romsektor i rask vekst hvor det er et stort behov for blant annet økonomer med forståelse for sektoren. Det er ganske lukrativt å være en av få med den bakgrunnen jeg har når etterspørselen etter min type kompetanse er i rask vekst. Derfor er jeg usikker på om jeg ville byttet ut økonomiutdanningen med fysikk eller ingeniør.

Et opplagt alternativ ville også vært Data Science. Heldigvis er kurs her enkelt tilgjengelig på nett fra grunnskolenivå helt opp til doktorgradsnivå i maskinlæring og kunstig intelligens. Derfor setter jeg av et par timer i uken til å ta ulike MOOCer (Massive Open Online Course) i Data Science. Så kanskje jeg kan få det begge veier om jeg vil!

Er det noe fra utdanningen din som har vist seg å være ekstra nyttig i jobben din?

Statistikk og Økonometri, Prosjektledelse, Organisasjonsteori og Internasjonal business.

Hvilke råd vil du gi til ungdom som ønsker seg en karriere innen rombransjen?

Bruk lidenskapen og nysgjerrigheten du måtte ha for romfart som den verdifulle ressursen det er. Finn en eller flere venner som deler denne entusiasmen med deg. Noen som kan være sparring-partner under og etter studietiden. Som deler artikler med deg om romfart og vitenskap i Messenger og som ønsker å se direktesendte oppskytninger av raketter fra SpaceX, NASA, ESA, eller andre kommersielle aktører sammen med deg. Noen som hjelper deg med å holde liv i den flammen du måtte ha for rommet, og som både utfordrer og underholder deg underveis. Om du ikke har et nettverk av venner med denne interessen per i dag så søk på programmer som European Space Camp, International Space University, eller ta online kurs på nettsider som edX og futurelearn, om enn bare for å møte andre ildsjeler. Det er ikke enkelt å jobbe med romfart, nettopp fordi romfart ikke er enkelt. Derfor vil det kreve over middels innsats. Da er det til god hjelp å ha over middels med engasjement og lidenskap. Som Neil deGrasse Tyson sa: “As I reach for the edge of the Universe I do so knowing that there are times, at least for now, when we must be content to love the questions themselves.” Slike ord har hvertfall drevet meg frem til der jeg er idag og fortsetter å gi meg lyst til å stå opp om morgenen også den dag idag!