Tidligere romteknologielev jobber idag for NASA JPL

Vi har vært i kontakt med en tidligere elev på landslinja i romteknologi ved Andøya Videregående skole. Det var der romkarrieren startet for Tom André Nordheim. I dag jobber han for Jet Propulsion Laboratory (JPL) som bygger og styrer satellitter og romsonder for NASA.

  • Tom Andre Nordheim (Foto: privat)
  • Enceladus. (Foto: Cassini Imaging Team, SSI, JPL, ESA, NASA)
  • Europa. (Foto: NASA/JPL-Caltech/SETI Institute)
  • Mountains behind JPL (Foto: NASA JPL)

I tillegg til å forske på plasmafysikk jobber Tom André også nå med fjernmåling av ismåner, blant annet Europa og Enceladus (se bilder i toppen). For en tid tilbake fikk han et forskningsprosjekt godkjent, som går ut på å forske på Saturn’s måner. Nå venter han på vurdering av et forskningsprosjekt som omhandler Jupiters atmosfære.

Vi spurte Tom André om han kunne fortelle litt om sin reise inn i rombransjen. Det ville ha og under her kan du lese det han skrev om reisen sin fra ei bygd i Rogaland, via Andøy, Narvik, utlandet og til slutt til NASA:

TOM ANDRÉ NORDHEIM

  • Yrke: Postdoctoral Research Fellow for NASA Jet Propulsion Laboratory.
  • Bosted: Pasadena, California
  • Følg Tom på Facebook
  • Følg Tom på Twitter

Fra ei bygd i Stavanger

Jeg er født i Stavanger, oppvokst i Julebygda i Sandnes kommune. Jeg fikk øynene opp for at det gikk å holde på med romfart via storebroren til en kompis fra Julebygda. Han hadde gått veien fra VG1 elektrofag og VG2 elektronikk på Gand og så endt på landslinjen for VG3 romteknologi på Andøya i Nordland. Han fortsatte videre på bachelor og masterutdanning innen romteknologi i Sverige og så videre til master ved University of Alabama og forsket på fremdriftssystemer for rommet.

Jeg fikk altså øynene opp for at det gikk å holde på med romfart selv for en gutt fra Julebygda. Planen var i utgangspunktet å følge det samme løpet som min venns storebror. Programmet i Kiruna var kjempebra og jeg hadde allerede god kontakt med foreleserne der. Dessverre ble bachelorutdanningen lagt ned pga dårlige søknadstall. Derfor begynte jeg på Bachelorutdanningen innen romteknologi ved Høgskolen i Narvik, som fortsatt er den eneste romteknologiutdanningen på det nivået i Norge. Jeg fant ut at utdanningen her ikke passet meg så godt og søkte meg derfor videre til andre utdanninger i utlandet. Lyspunktet her var at jeg fikk være med på HiN sitt cubesat-prosjekt HiNcube.

Ut av Norge

Jeg kom inn flere steder, blant annet University of Sydney i Australia. Til slutt falt valget på en liten by i Wales: Aberystwyth. Ved universitetet der hadde de en veldig interessant linje innen Space Science & Robotics, som kombinerte datafag (AI og robotikk) og fysikk (romplasmafysikk, solfysikk). Dette var spesielt appellerende for meg siden jeg kunne bruke elektronikk-kunnskapene fra VG1 uten å måtte repetere for mye. Dette var en kjempeutdanning som har forberedte meg bra på jobben ved JPL.

Etter dette tok jeg ettårig master ved International Space University i Strasbourg, Frankrike. Dette var en interdisiplinært program som fokuserte mye på systems engineering, management av romprosjekt, romjuss osv. Det mest morsomme her var kanskje at vi blant annet hadde et konseptuelt studie av et mission for å levere romsonder til Månen. Gjennom ISU sin avtale med NASA så fikk jeg gjøre masterprosjektet ved JPL. Her jobbet jeg med en forsker som utviklet systemer for å utforske «subglacial lakes» under isen i Antarktis.

Turen gikk så til Mullard Space Science Laboratory  ved University College London. Her forsket jeg innen romplasmafysikk ved hjelp av data fra blant annet Cassini, Venus Express og Rosetta. Fordi laboratoriet i sin tid hadde konstruerte ett av instrumentene ombord på Cassini fikk jeg være med på Cassini-teamet, en ganske utrolig mulighet.

Turen går til NASA

Etter dette bar det til JPL, der jeg jobber med en kombinasjon av de overnevnte. Jeg forsker fremdeles på plasmafysikk men jobber også nå med fjernmåling av ismåner, blant annet Europa og Enceladus. Vi bruker både massespektroskopi og infrarød spektroskopi for å finne ut av hva havene inne i disse objektene består av, og om dette kan være et habitat for liv. I tillegg får jeg mye bruk for ingeniørkunnskapene gjennom et prosjekt der vi bygger en undervannsrover for utforskning av Arktis.