Ole Martin vant årets NIFRO-pris

NIFRO-prisen 2021 går til Ole Martin Borge fra NTNU for en masteroppgave hvor han har utviklet matematiske modeller som vil gjøre det lettere for satellitter å spore plankton i havet.

Ole Martin Borge, årets NIFRO-prisvinner (Foto: privat)

Hvert år deles NIFRO-prisen ut til den beste masteroppgaven innen romteknologi. Målet med prisen er å stimulere flere til å skrive om romvirksomhet og romteknologi i masteroppgavene sine. NIFRO-prisen deles ut av Norsk Industriforum for Romvirksomhet i samarbeid med Andøya Space Education. Årets pris gikk til en NTNU-student for hans oppgave «Atmospheric Correction over Coastal Waters Based on Machine Learning Models».

Ole Martin, hvordan føles det å vinne årets NIFRO-pris?

– Det er veldig stas å få en slik pris, forteller Ole Martin Borge, masterstudent ved NTNU. Det er blitt lagt ned utrolig mye tid og arbeid på masteroppgaven, så det er gøy å få en så fin anerkjennelse for arbeidet som er blitt gjort, sier Borge.

Hvordan kom du på å skrive denne oppgaven?

– Mitt første ordentlig innblikk i romteknologibransjen fikk jeg gjennom et internship hos Science [&] Technology i Oslo året før jeg begynte på masteroppgaven min på NTNU. Gjennom intershipet forsto jeg raskt at jeg ville skrive en masteroppgave rundt romteknologi, og ble presentert for en problemstilling der som virket spennende. Jeg ble videre tipset om NTNU SmallSat Lab, et tverrfaglig team på NTNU, som også jobbet med en liknende problemstilling. Med veiledning fra Science & Technology og NTNU SmallSat Lab fikk jeg formet problemstillingen for masteroppgaven min, fortsetter Borge.

Kan du forklare hva den handler om for oss vanlige folk?

– Plankton er små organismer som lever i vann, og som driver med vannstrømmer. De er grunnlaget for alt liv i havet, der de er nederst i næringskjeden. Det er derfor viktig å overvåke hvor mye plankton det finnes på ulike steder og hvordan de beveger seg med havstrømmer. Satellitter som går i bane rundt jorda kan med avanserte kameraer fange opp informasjon om plankton i havet som brukes til overvåking og forskning. Problemet er at satellittene også fanger opp støy fra atmosfæren som forstyrrer i bildene. Disse atmosfæriske støy-effektene må derfor fjernes for å hente ut riktig informasjon om havet. Dette er bedre kjent som atmosfærisk korreksjon. I oppgaven har jeg utviklet matematiske modeller som kan brukes direkte i satellittene for å fjerne de atmosfæriske effektene, og som kan regne ut hvor mye det er av ulike bestanddeler av havet, som for eksempel plankton. Oppgaven gikk spesielt ut på å finne gode matematiske modeller som kan korrigere satellittbilder i områder som er nær kysten der det ofte forekommer mye «grums», og hvor nåværende brukte modeller kan gi store unøyaktigheter. 

Hvilke råd har du til andre som ønsker å rette seg inn mot romteknologibransjen?

– Jeg har tatt en utdanning som har gitt meg en bred kompetanse innenfor matematikk, fysikk, programmering og informatikk, noe jeg tror kan komme godt med i romteknologibransjen.  

Jeg fikk også mye igjen for å ta fag utenlands på utveksling i et semester. Jeg vil også anbefale å sjekke ut om det finnes noen fagfagmiljøer som er opptatt av romteknologi på ditt utdanningssted som man kan delta i, avslutter Ole Martin Borge fra NTNU som altså stakk av med årets NIFRO-pris.