Tidligere Space Camp deltaker forsker idag på eksoplaneter

Intervju med en tidligere deltaker på European Space Camp som idag jobber som forsker på ekstrasolare planeter.

  • Inside the raydome of the Onsala Radio Telescope
  • Paul Wilson
  • The 3.5 m telescope at Calar Alto
  • At the MAGIC telescope
  • Paul Wilson at the CFHT Control Room

Gjennom Twitter-kontoen vår (@naromasc) tok plutselig en som het Paul Anthony Wilson kontakt med oss. Han fortalte at han hadde tidligere vært på European Space Camp på Andøya, for hele 14 år siden. Dette startet så hyggelig at jeg spurte om han ville la seg intervjue, noe han sa ja til.

Paul, fortell kort om ditt forhold til NAROM.

– Jeg husker NAROM som arrangører av Space Camp og vet at NAROM driver med romrelatert opplæring. Siden jeg har kun bodd i Norge i ett år (2009) og siden jeg har det siste tiåret ikke vært involvert i Norsk romfart eller vitenskapsformidling i Norge vet jeg dessverre ikke mye om NAROM. Jeg ønsker å drive med vitenskapsformidling og det er derfor jeg har startet en norsk Twitter konto og jobber med en webside. Jeg ønsker å bli mer aktiv med å formidle realfag og romrelatert opplæring. Det er viktig at Norge kan lede forskning innenfor visse områder innenfor romfart og astronomi.

Hva har du studert og hvorfor søkte du deg inn på det?

– På videregående tok jeg fordypning i matte, fysikk og kjemi. Dette gjorde jeg fordi jeg syntes det var spennende, ikke nødvendigvis for at jeg hadde planlagt å bli astronom. Det var først da jeg begynte å søke på Universiteter at jeg bestemte meg for å ta en astronomiutdannelse. Min fremgangsmåte i henhold til studier har vært veldig enkel: Jeg ville studere det jeg var aller mest interessert i. Jeg mener at er man interessert, så vil man med tid bli dyktig i det man gjør. Man vil også ha glede av det. Jeg søkte om plass på forskjellige universiteter, hovedsakelig i England, men også ett i Canada. Jeg ville studere utenlands ettersom jeg elsker å reise og fordi det hørtes mest spennende ut. Jeg bestemte meg for å studere ved University of Victoria på vestkysten av Canada. Der tok jeg hovedsakelig fag i matte, fysikk og astronomi. Bachelorgraden tok 5 år (vanlig med 4-5 år). Det var ingen billig utdannelse, samtidig følte jeg det var på tide å vende hjem, så i 2008 bestemte jeg for å ta en master ved UiO. Etter ett år med master studier ble søknaden min om å ta siste året av masteren min ved Nordisk Optisk Teleskop (NOT) på Kanariøyene La Palma (ikke Las Palmas) innvilget. I ett og et halvt år jobbet jeg der nede mens jeg avsluttet mastergraden min. Programmet der nede er laget for at master/PhD studenter skal kunne jobbe med studiene sine mens man samtidig får erfaring med å jobbe som astronom. Jeg søkte til NOT for at jeg kunne jobbe som astronom og få praktisk erfaring innenfor en astronomi jobb. Det var også veldig fristende å bo i et varmere strøk. De siste 3.5 årene tok jeg en PhD grad ved University of Exeter i sør-vest England. PhD graden bestod ikke av kurs men forskning. Der forsket jeg på atmosfærene til eksoplaneter og brune dverger. Dette ga meg mye av grunnlaget som jeg benytter meg av i dag.

Var det enkelt å få jobb etter studiene?

– For meg var det enkelt å få min første jobb etter ferdig utdannelse, men jeg var veldig heldig med tidspunktet jeg søkte. En forsker fra Frankrike som jeg har allerede publisert sammen med var på utkikk etter en postdoc med spesial kompetanse innenfor mitt felt. Jeg søkte og fikk jobben. Alle de jeg tok PhD graden min med har fått jobb, men jeg vet at noen av dem har måttet søke en del. Det er ikke veldig mange forsker stillinger innenfor astronomi så med en del konkurranse kan det ofte være vanskelig å få jobb. Et par av mine venner valgte jobber utenfor astronomi. Her er det mye lettere å få jobb tror jeg. Det er mange arbeidsgivere som er utkikk etter folk som kan løse problemer og som har god erfaring med matte og fysikk.

Hvor jobber du nå og hva arbeider du med?

– Jeg jobber ved astrofysisk institutt i Paris og har jobbet her siden sist sommer. Jeg jobber for øyeblikket hovedsakelig med tre forskjellige prosjekt:

1. Eksoplanet atmosfærer – Her er jeg interessert i å se hva atmosfæren består av og hvordan strukturen av atmosfæren er. Hittil har mye av forskningen min bestått av å bruke verdens største optiske teleskop (altså ikke radio teleskop etc.) for å lete etter spesifikke stoffer i atmosfæren. Jeg har nettopp sent avgårde en publikasjon som beskriver oppdagelsen av Kalium i atmosfæren til en planet som heter HAT-P-1b.

2. Atmosfærene til brune dverger – Brune dverger er objektene med en masse mellom stjerner og planeter. Ikke massive nok til å ha en stabil hydrogen fusjon i kjernen slik som stjerner, men er mye mer massive en planeter. Her bruker jeg et teleskop i sør Frankrike til å måle massen til disse objektene. Jeg er spesielt interessert i de brune dvergene som kretser rundt andre stjerner like vår sol. Jeg ønsker å vite hvordan de ble til og hvorfor det ikke finnes så mange av dem sammenlignet med planeter og binære stjerner.

3. Omgivelsene for dannelsen av planeter – Jeg studerer stoffene (støv og gass) som går i bane rundt stjernen Beta Pectoris for å se hva planeten Beta Pictoris b ble laget av. Litt som om å lære om et nyfødt barn ved å studere livmoren. Huff … men du skjønner håper jeg. 🙂

Hva er det beste med jobben din?

– Jeg tror nok det beste med jobben er at jeg kan dyrke min interesse for astronomi og faktisk ha det som en jobb. Det å kunne glede seg til jobben på mandag og ikke sitte å se på klokken i påvente av dagens slutt er fantastisk. Jobben er også veldig fleksibel. Jeg trår ofte ut på ny grunn og det er jeg selv som bestemmer hva jeg bør se etter eller prøve meg på. Det er også en fantastisk følelse når du oppdager noe nytt og du vet at i det øyeblikket er du den eneste i hele verden som vet om det.

Hvordan er arbeidsmiljøet på jobben din?

– Miljøet her er avslappet og hyggelig. Det er ingen sjef som henger over deg eller som loggfører timene du jobber. Det trengs ikke. Folk her i eksoplanetgruppen drives av interessen deres og jobber gjerne mer enn hva som er påkrevd i kontrakten. Eksoplanetgruppen er liten og ofte skulle jeg ønske den var litt større med tanke på utveksling av ideer etc.

Hvordan er det å jobbe med verdensrommet?

– Det er kjempespennende. Jeg føler meg privilegert å kunne være en del de få menneskene i verden som har mulighet til å jobbe med ting som utvider menneskehetens kunnskap. Jeg spiller en veldig liten del av denne prosessen, men jeg er en del av den. Mange av spørsmålene jeg prøver å løse har ikke svar som noen i verden vet, og det synes jeg er kjempe spennende.

Hvordan ville du motivert elever og studenter til å velge realfag, nærmere bestemt romrelaterte fag?

– Jeg tror det er viktig og opplyse om hva slags jobber realfag kan føre til og også tilby god informasjon om hvordan man kan gå frem. Jeg tror det er også viktig å legge frem at man ikke trenger å være en ekspert i matte eller fysikk, men at man må interessen for det. Slik var det for meg. Jeg var veldig interessert i astronomi men vil ikke si at jeg var noen mester på matte. Det er viktig å presentere realfag/romrelaterte fag på en positiv måte og forklare at med en utdanning innenfor realfag er det veldig mye spennende som kan gjøres. Man har mange muligheter.

Til slutt, hvorfor valgte du å studere atmosfærer til eksoplaneter?

– Et av de største spørsmålene vi mennesker stiller oss selv er om det finnes liv der ute. Jeg mener at forskning på eksoplanet atmosfærer kan hjelpe oss med å en dag finne liv. Menneskeheten har kun hatt teknologien til å sende ut radio signaler siden første del av det 20. århundre. Største delen av jordens historie har livet på denne jorden ikke kunnet gjøre det. Dermed er det høyst sannsynlig at mye av livet er ute vil ikke kunne kommunisere via radio. Likevel har jordens atmosfære vist tegn på liv via biosignaturer i millioner av år. Eksempler er oksygen som har blitt produsert av planter og fotosyntetisk bakterier i store mengder. Andre eksempler er metan, ozon etc. Om vi kan finne en planet som hverken er for varm eller kald og som har biosignaturer i atmosfæren, ja da er vi på god vei til å finne liv der ute.

Paul er å treffe på Twitter og har i tillegg en nettside som har ytterlig kontaktinformasjon.