Sivilingeniørstudent Vilde (24) fra Oslo holdt presentasjon på en internasjonal romkonferanse

På årets International Astronautical Congress (IAC), verdens største romkonferanse traff vi ei jente som heter Vilde Rieker (24). Vi har fått Vilde til å skrive litt om seg selv og hvorfor hun deltok på kongressen.

  • F.v. Jøran Grande, Arne Hjalmar Hansen, Vilde Rieker og Roger Birkeland (Foto: NAROM)
  • Vilde Rieker (Foto: NAROM)

— Jeg er en jente på 24 år fra Oslo og er nå på mitt femte og siste år på sivilingeniørstudiet Fysikk og Matematikk ved NTNU. Jeg var tidlig i studiet klar på at jeg ønsket å gå videre med spesialiseringen teknisk fysikk da dette gir en grunnleggende og god fysisk forståelse som det er lett å bygge videre på innenfor flere ulike tekniske retninger. Dette var spesielt viktig for meg da jeg generelt er interessert i realfag og teknologi, men ikke hadde funnet en bransje som jeg foretrakk fremfor noen annen. Jeg har likevel alltid vært fascinert av verdensrommet og potensialet som finnes der, men jeg har ikke vært klar over at det finnes muligheter for å jobbe med ting relatert til dette hverken i Norge eller som nordmann i utlandet, grunnet hovedsakelig statlige programmer.

Jeg har likevel alltid vært fascinert av verdensrommet og potensialet som finnes der, men jeg har ikke vært klar over at det finnes muligheter for å jobbe med ting relatert til dette hverken i Norge eller som nordmann i utlandet. — Vilde Rieker

Eksperter i team

— Så sent som julen 2017 hadde jeg fremdeles ingen som helst idé om hvilken bransje jeg ønsket å jobbe i, og hadde begynt å bevege meg mot en teoretisk master innen astropartikkelfysikk. Så ble jeg tipset om et lite norsk selskap ved navn Space Norway som umiddelbart fanget min interesse. Jeg fikk anledning til å komme på intervju til en mulig sommerjobb, noe som åpnet øynene mine for at det er en eksisterende romvirksomhet i Norge. Da vårsemesteret startet fikk jeg også mulighet til å jobbe med romteknologi som en del av faget «Eksperter i team» på NTNU. Gjennom prosjektet som gruppen min valgte å jobbe med, ble jeg blant annet introdusert for NAROM, samt studentsatelittprosjektet NUTS. Det begynte da å gå opp for meg at romindustrien i Norge er enda mer aktiv og omfattende enn det jeg var klar over, og at dette var noe jeg virkelig ønsket å satse på for fullt. Da fagansvarlig fortalte om IAC og at det var mulig å søke om å få reisestøtte til å delta, var dette en muliget jeg tenkte at jeg ikke kunne gå glipp av. De andre på gruppa var ikke like interessert, så jeg bestemte meg for å gjøre dette på egenhånd. Dette innebar å skrive et paper om prosjektet vårt, som så skulle presenteres på kongressen.

Samarbeid på tvers av kulturer og nasjoner

Det begynte da å gå opp for meg at romindustrien i Norge er enda mer aktiv og omfattende enn det jeg var klar over, og at dette var noe jeg virkelig ønsket å satse på for fullt. — Vilde Rieker

— I forkant av IAC deltok jeg på SGC som bestod av 3 intensive dager der vi arbeidet i grupper på drøyt 20 studenter og nyutdannede fra alle verdens hjørner. Oppgaven bestod i å diskutere seg frem til et sett med anbefalinger knyttet til en problemstilling for fremtidens romindustri. Da Norge er et land hvor denne bransjen er ganske liten, var det veldig verdifullt å få innblikk i de ulike perspektivene og synspunktene fra folk bosatt i land med større og sterkere romindustri og mer tilrettelagte utdanningsmuligheter for unge som ønsker en karriere i bransjen. I tillegg var det mye læring i å diskutere med så mange ulike mennesker fra ulike kulturer. Det var spesielt stor uenighet rundt hvordan prosjektet burde presenteres, der det var interessant å se at skillet hovedsakelig gikk mellom nasjoner. Til tross for dette var alle ganske enige om hva som er viktig for å sikre en bærekraftig industri i fremtiden, men dette kan muligens forklares med at alle i gruppa hadde ganske lik utdanningsbakgrunn. Jeg har erfart at kulturelle forskjeller både kan være givende og utfordrende når det kommer til samarbeid, og at dette er utfordringer man garantert vil støte på i jobbsammenheng flere ganger i løpet av karrieren. Det jeg har lært av SGC er viktigheten av å være bevisst på at denne barrieren eksisterer samt å lære seg hvordan ulike kulturer samspiller. Dette tror jeg er helt essensielt for å kunne ha et produktivt internasjonalt samarbeid, noe som kun vil bli viktigere nå som globaliseringen av romindustrien er på vei til å bli et faktum.

Presenterte på IAC

— IAC var for min del fem dager med presentasjoner, mingling og networking. Første dagen presenterte jeg mitt «paper» som omhandlet implementasjon av GPS til en sonderakett som ble skutt opp på Andøya i juni. Resten av dagene gikk med til å høre på presentasjoner, samt prate og diskutere med ulike folk på stand-området. Det var mange presentasjoner om mange ulike temaer, fremført av bedrifter fra ulike land og av folk med ulik bakgrunn og erfaring. Først og fremst har jeg fått en mye bedre oversikt over hvilke tekniske utfordringer bransjen som helhet står overfor nå, og hvilke ideer som allerede finnes med tanke på å løse disse. Dette har gitt meg litt bedre innsikt i hvilke deler av bransjen det finnes behov som min bakgrunn kan bidra til å dekke. I tillegg var dette var min første store kongress og min første presentasjon av et teknisk prosjekt for et internasjonalt publikum. Basert på både min egen og andres presentasjoner har jeg fått en mye klarere formening om hva som kjennetegner gode, så vel som dårlige tekniske presentasjoner.