Når man skal velge utdannelse

Rakettforsker Tarjei Antonsen blogger om å stå ovenfor valget om hva man skal studere.

  • Tarjei Antonsen
  • Tarjei Antonsen og Alexander Biebricher
  • Tarjei Antonsen
  • Nyttelasten til MaxiDusty

Da jeg var 18 visste jeg ingenting. Det er ikke helt sant; jeg visste et par ting. Jeg visste det som var verdt å vite i det livet jeg levde da – at progrock var Guds gave til menneskene, at middagen lagde seg selv og at livets store bekymringer var æon unna. Men der stoppet det. Hvordan tar man et valg da, med visshet i at det valget man tar potensielt kan definere hverdagen i tiår fremover til døden uunngåelig innhenter en?

Så ille trodde jeg det var, da jeg en aprildag i mitt siste år på videregående skole innså at jeg måtte bestemme meg for hva jeg skulle gjøre resten av livet.  Ingen ekstraliv, tenkte jeg. Tilbake i nåtiden vet jeg bedre. At det finnes annen musikk enn progrock, at jeg kan vispe sammen de nydeligste måltider helt på egen hånd og at livets bekymringer er mye nærmere enn man tror – men ikke så ille likevel. Selv om jeg vet alt dette nå som jeg er uendelig klok og vis, er ikke valget man står ovenfor når man skal søke studier til å kimse av. For mange er det det første virkelig store valget man gjør i livet, helt på egenhånd. Det ligger et abstraksjonsnivå over valget av hvilken Pokémon-distribusjon som skulle kjøpes til GameBoy’en da man bare hadde penger nok til én (hvem prøver jeg å lure; Pokémon Rød er best). Selv om løsningen på dette ikke-problemet er innlysende, kan veien til det riktige studievalget være lang og full av distraksjoner. La oss derfor reflektere kort over hva det betyr å velge med hjertet.

Jeg visste aldri hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Jeg trodde en stund at jeg ville bli advokat eller psykolog, fordi jeg fått for meg at det var dét voksne gjorde. For all del, det står stor respekt av advokater (som regel) men det var aldri helt meg. For mine jevnaldrende virket valget krystallklart: har man gode nok karakterer må man studere medisin eller jus. Ellers var vel de gode karakterene bortkastet? For meg var denne problemstillinga aktuell. Jeg hadde gode nok karakterer til å studere medisin, og jeg følte på forventningspresset om å «bruke» karakterene mine til noe. Det hele toppet seg da en av mine beste kompiser sa til meg at «Jeg har egentlig bare lyst til å pilot, men hvis ikke det går, studerer jeg bare medisin». Bare medisin. Sånn skal det ikke være, tenkte jeg. Da fikk jeg en åpenbaring. (Forresten, så ble kompisen min heldigvis pilot!)

Det hadde gått opp for meg: hvorfor skal jeg studere noe jeg vet jeg vil mestre? Hvorfor skulle jeg vie de neste potensielt fem årene til å studere noe som miljøet rundt meg forventet? Jeg gikk på akademisk vindusshopping. Leste gørrkjedelige brosjyrer og snakket med lærerene mine og overlot den akademiske verden til å overbeise meg. Husk det: det er du som er ressursen! Universitetene er helt avhengige av deg og din kunnskap. Du er framtida, det må aldri glemmes, men puttes i pengeboka og brukes som et «slippe ut av fengsel gratis»-kort når Storebror puster deg i nakken. Gi sjefen et slag i trynet.

Til slutt ble jeg helt besatt av å studere det jeg følte jeg forstod minst; fysikk. Å kunne ta utgangspunkt i helt ukompliserte og basale egenskaper i verden rundt oss og bruke dem til å finne en dypere mening med universet, var for meg det beste salgstrikset. I dag jobber jeg med noe som jeg bare trodde var fiksjon da jeg var yngre. Rakettforskning? Ja jøss. Det var noe bare NASA og Sovjet drev med, tenkte jeg (og resten av landet). Det er langt i fra sannheten. Rakett- og satellittforskningen i Norge blomstrer og kommer til å bli viktigere de neste årene. Norske forskere har i mange år vært svært delaktige i store romrelatere forskningsprosjekt, men det folk flest ikke vet er at vi er på vei til å virkelig etablere Norge som en institusjon i den internasjonale romforskningen. Det skjer nå mens jeg skriver, og du kan være en del av prosessen. For at Norge skal vokse som romnasjon trenger vi ungt blod i alle rekker; fra de frie kreative sjelene til de dyktigste matematikerene. Alle mann i arbeid!

Utfordre deg selv. Velg med hjertet. Velg fysikk. Neida. Joda.


Skrevet av Tarjei Antonsen, Ph.D-kand. romfysikk, UiT