Fysikkstudent Victoria Emilie fikk erfare vektløs tilstand

Victoria Emilie Lofstad er en fysikkstudent som nettopp har vært med på noe av det kuleste en som kan oppleves: nemlig å få fly med et Zero G fly. Vi spurte Victoria om hun ville skrive litt om erfaringen for NAROM.

  • Foto: Michael Himpel
  • Foto: Michael Himpel
  • Foto: Michael Himpel

Jeg tar en mastergrad i romfysikk, og skriver masteroppgaven min innen plasmafysikk. Oppgaven er i samarbeid med en forskningsgruppe i Tyskland, hvor vi gjør eksperimenter innen et felt kalt Dusty Plasma.

Eksperimentet i parabolsk flyvning

Da injiserer vi små partikler inn i en plasma, hvor de får en elektrisk ladning og begynner å oppføre seg som en plasma. Fordelen er at disse partiklene er store og trege, så man kan filme dem og se hvordan hver enkelt partikkel beveger seg. Dette gir en bedre forståelse av hvordan partiklene i en plasma oppfører seg.

Vi er vektløse 30 ganger per flyvning, så det ble både tid til å gjøre eksperimentene våre, og å eksperimentere litt med vektløshet, skriver Victoria Emilie Lofstad

Eksperimentet er også en etterlikning av støvpartikler i verdensrommet, som man finner blant annet i interstellar skyer eller i ringene rundt Saturn. For å best mulig etterligne forholdene i verdensrommet, gjøres eksperimentene i vektløs tilstand. Dette kan enten gjøres i et drop tower, som gir 6-9 sekunder med vektløshet, eller i parabolske flyvninger, hvor man får rundt 22 sekunder i vektløs tilstand!

Lignende eksperimenter gjøres også på den internasjonale romstasjonen. Jeg fikk være med å gjøre eksperimenter for masteroppgaven min i en parabolsk flyvning i regi av NoveSpace, sponset av den tyske romorganisasjonen DLR. Vi er vektløse 30 ganger per flyvning, så det ble både tid til å gjøre eksperimentene våre, og å eksperimentere litt med vektløshet.

Fantastisk å sveve tundt i vektløs tilstand

Min første tanke om å være vektløs er at det er mye mer klumsete enn forventet. I det man går fra 2-g til 0-g begynner man å sveve i en tilfeldighet retning, og stopper ikke før man treffer noe eller noen. En naturlig reaksjon er å begynne å sprelle, så det er i grunn et under at ingen tenner er slått ut og at ingen eksperimenter er ødelagt. Men det er en fantastisk følelse å sveve rundt, så lenge man har et snev av kontroll.

Mellom hver sekvens med vektløshet er man i 2-g, som også er en spennende opplevelse, men på den mer ubehagelige enden av spekteret. Hvis du ikke er så heldig å ha en veileder som inviterer deg med på vektløsflyvning, finnes det fremdeles håp.

Den europeiske romorganisasjonen ESA, arrangerer årlig konkurransen «Fly your Thesis«, hvor vinneren får fløyet et egendesignet eksperiment i en parabolsk flyvning. Verdt å prøve!

Sabine Hoffmann filmet Victoria fra et friflyt-område som er separert fra eksperimentene:


Skrevet av Victoria Emilie Lofstad