Fra studietur i USA til en rakettkampanje på Andøya Space Center

Bare tre dager etter sin livs opplevelse, nemlig en studietur til USA, skulle elevene i Vg3 Romteknologi begi seg ut på en rakettkampanje på Andøya Space Center.

  • Foto: mediegruppa
  • Foto: mediegruppa
  • Foto: mediegruppa
  • Foto: mediegruppa
  • Foto: mediegruppa
  • Foto: mediegruppa
  • Foto: mediegruppa
  • Foto: mediegruppa
  • Foto: mediegruppa

Elevene var akkurat kommet hjem fra USA og klar for å sette sammen en rakett med komponenter de har bygd i perioden frem til studieturen sin. I tillegg til å klargjøre raketten, skulle de forberede telemetristasjonen til å ta i mot data underveis i flukten, simulere rakettbanen, de skulle forberede datalagring, eksperimentere med modellraketter, få en demonstrasjon av en hybrid rakettmotor og lære mer masse om rakettteori. Det er altså snakk om skikkelig påfyll før raketten deres skulle gå opp i atmosfæren.

Fra teori til praksis

Alle de 36 elevene fra romteknologi ble delt inn i flere grupper som rakett, TM-Readout, Payload, Telemetri, Ballong, GPS og Media. Hver gruppe jobbet sammen for å gjøre ferdig sine arbeidsoppgaver og sammen komme nærmere oppskytningen. Mediegruppa tok en prat med de forskjellige gruppene for å bli litt kjent med det som var oppgavene deres.

  • Rakett: Denne gruppen jobber med et simuleringsprogram kalt Rocksim. Oppgaven deres var å simulere oppskytningen for å se om noen uventede ting skulle dukke opp, basert på konfigurasjonen til deres egen rakett.
  • Telemetri: Denne gruppen regnet på effektiviteten til mottakerantennene, slik at de skulle være sikker på å følge raketten på veien opp i atmosfæren og samle inn informasjon. De er også den gruppen som satt opp mottakerstasjonen og skrudde på utstyret som snakket med raketten.
  • TM-Readout: Disse elevene jobbet med å få lagret all dataen som kom inn fra raketten. De la inn formler slik at dataen som kommer inn kan bli grafisk representert realtime, slik at det blir enklere å få en god oversikt.
  • Ballong: Elevene i denne gruppen sendte opp en værballong med sensorer som skulle samle inn trykk, temperatur og fuktighet opp til en høyde på 20-30km. De mottok telemetri fra ballongen og brukte et eget programfor å behandle rådataen. Med hjelp fra denne applikasjonen vurderte gruppa om det var optimale oppskytningsforhold eller om de måtte vente til senere.
  • GPS: De som var på GPS-gruppa arbeidet med et elektronisk kretskort for å finne posisjonen og orienteringen til raketten. Dette kretskortet monterte de på raketten og  signalet ble mottatt av telemetrigruppen som en del av all data som kom fra raketten.
  • Payload: Disse elevene satte sammen selve nyttelasten, den fremste delen på raketten. De monterte hver av sensorkortene og koblet alt sammen slik at det skulle tåle all den påkjenningen en rakett får på vei opp i atmosfæren. Når nyttelasten var ferdig montert, ble den testet grundig for å se om den tåler fysisk påkjenning og om telemetridata blir mottatt som forventet.
  • Media: Den siste gruppen jobbet beinhardt med å få dokumentert alt sammen. De var rundt på de andre gruppene og tok bilder, intervjuet elevene og fikk samlet sammen råmateriale som deretter er satt sammen til en film som du kan se under her.

Godt samspill mellom lærere og elever

Gruppene har vært preget av et godt samspill, på mellom elevene, men også med lærerne fra NAROM. Dette er nødvendig for at det skal bli en vellykket rakettkampanje. Elevene synes selv dette prosjektet har vært veldig interessant og har gitt dem en smakebit på hvordan en rakettkampanje foregår. De har også sett at samarbeid er nøkkelen for at dette skal gå bra.

Takk til mediagruppa som har skrevet mesteparten av denne teksten, tatt alle bilder og alle videoklipp.