Andøya Rakettskytefelt ble etablert så tidlig som 1962 og 18. august det året var startskuddet for Norge som en romnasjon. I starten var det ikke så mange fasiliteter som det er i dag, nesten 60 år senere. Se videoopptak fra når Ferdinand 1 ble skutt opp fra Andøya 18. august 1962.
– I starten og i de første årene fra 1962 var det veldig begrenset med bygninger på området. Det var kun en liten stasjon for radiomottak. I 1969 ble det satt opp en liten brakke på gresset, ganske nært stranden. Denne brakken ble brukt til å huse utstyr for å samle inn data fra kamerasystemer og magnetomere. Alt du skulle måle måtte du måle lokalt, forteller Halgeir Wold.
Seks år senere, i 1975 ble det oppført et lite bygg i nordenden av området som skulle erstatte denne gamle brakken. Dette bygget hadde to rom. Det ene rommet ble brukt av ansatte for å kunne samle inn og registrere data med dataloggere og skrivere fra bakkeinstrumenter slik som kamerasystemer, riometere, fotometere og magnetomere. Dette rommet ble kalt registreringsrommet og var i bruk helt til slutten av 90-tallet når ALOMAR og internett skulle ta over for slike behov.
Et riometer brukes for å registrere partikkelnedbør, som igjen forstyrrer radiokommunikasjon. Et fotometer måler styrken til elektromagnetisk stråling i området fra ultrafiolett til infrarødt, inkludert det synlige spekteret. Et magnetometer benyttes for å måle styrken og/eller retningen hos magnetfeltet rundt instrumentet.
Det andre rommet skulle brukes av forskerne, før og under kampanjene. Dette rommet ble kalt USOC (User Support and Operations Centre) eller bare science center. Her kunne forskerne som kom til Andøya for å gjøre observasjoner med raketter følge med på blant annet romvær og ta en beslutning når og om det skal bli skutt.
Registreringer og observasjoner av ansatte 
Registreringsrommet 
Registreringer og observasjoner av ansatte 
Optiske instrumenter ute på verandaen 
Optiske instrumenter ute på verandaen 
Skrivere for instrumenter
– På 80-tallet ble det dette huset bygd ut ytterligere, for behovet for flere samtidige målinger og instrumenter i bruk var pressende. Under noen forskningskampanjer satt det personer på instrumenter i hver krik og krok i dette bygget, helt stappfullt, forteller Halgeir.
Det ble også bygd vegger ute til venstre for bygget i bildet over, for å dempe lys fra forbikjørende biler. Idag kan du ennå se rester fra den ene veggen bak. Det lille glasshuset på verandaen er borte, men restene fra guldet er fortsatt der.
Helt frem til 2000-tallet ble dette bygget brukt som USOC og har underveis blitt modernisert. Med internett kom også andre spennende muligheter for forskerne:
Idag brukes dette bygget til rene undervisningsformål og satelitt, telemetri- og rakettkurs benytter det siste påbygde rommet som et skolelaboratorium med flere loddestasjoner og nyttelastbygging. Det andre eldste rommet er omgjort til klasserom og har fått navnet Pluto (i tråd med alle våre undervinsingsrom).
I tillegg brukes den innerste delen av rommet som en telemetristasjon i studentrakettkursene våre. På den ene veggen har vi også satt opp en liten mini-USOC, Pluto Science Center, slik at kursdeltakere kan følge med på ferden til ballonger som slippes i løpet av en kampanje og dens data i tillegg til en nedtellingsklokke.
Oppgradert og systematisert verktøyvegg 
Undervisningsrom med telemetristasjon bakerst og USOC til høyre 
Loddestasjoner for opptil 22 brukere samtidig, inkludert et hjørne for avlodding. 
Loddestasjoner for opptil 22 brukere samtidig, inkludert et hjørne for avlodding.